Det er ikke så mye om fantasi som å lytte. Et øye og øre innover og et øye og øre utover. Jeg tenker på mine bilder som porter, inngang til språket imellom. Mange av oss husker det berømte Haiku diktet om blomsten som faller fra grenen, plutselig stiger den igjen opp. Er det en sommerfugl? Vi faller fra den ene tilstanden til den andre i brøkdelen av et sekund. Plutselig har vi tilgang til en del av virkeligheten vi ikke kjente før. Jeg har erfart at når jeg klarer å være i disse ‘portene’ en ny bevissthet stiger i sinnet, en ny kontakt, fordi jeg også er natur.
Mine bilder er porter, instrumenter, de virkelige bildene er ikke bildene på mine lerreter, men bildene som kommer i sinnet til tilskueren.

Video project Firenze