Kvinnelig Rune 2017-2019
Les tekst under bildene.
Mitt prosjekt: Kvinnelig Rune
Jeg opplever det kvinnelige som en av de sterkeste arketypene, både i menneskelivet og i naturen, men undertrykt – særlig ved kristendommens og Kirkens inntreden i vår historie ca år 1000.
I dag er både forestillingen om noe «åndelig», kvinnelig, vegetativt som kan påvirke oss i naturen, og bevisstheten om naturlig kvinnelighet, kjærlighet, seksualitet fortsatt undertrykt i konsumentsamfunnet, ofte erstattet av konsument-sex, primitiv pornografi eller fokus på prosentvis representasjon her og der. Alt liv består i tilblivelse, utvikling, tilbakedannelse, død.
Derfor var førkristne kjærlighetsgudinner – som også representerte krefter i naturen – gudinner for både kjærlighet og død. Thor Johnson skrev: Var eg ein gud, ville eg skapa kjærleik og død, berre kjærleik og død . Jeg prøver å lete etter noe essensielt kvinnelig ved hjelp av mine bilder, sterkt og svakt, liv og død . Bildene er forsøk på fremkalling av dette, gjerne representert ved urgamle gudinner, f.eks Frøya, Innana, og ved feminine elementer i naturen. Jeg kaller dem runer som i vår tid er mest kjent som bokstaver i et gammelt alfabet, men som lenge før var etablert som magiske symboler, nettopp for fremkalling av grunnleggende krefter i naturen og menneskelivet.
Jeg har eksperimentert i mange år for å få til en teknikk som passer mitt utrykk. Jeg bruker mye metaller, gull, sølv, messing, kobber, tinn, aluminium, røkt sølv, palladium, platinum. Jeg oksyderer de som egner seg slik at underlaget kommer igjennom, når jeg ønsker det, og det kan oppstå farger. Interferens farger passer godt til de oksyderte metallene, farger som skifter fra rødt til grønt (osv.) når vi beveger oss. Det kan være vanskelig å få fram på statiske digitale bilder.
